Alle tilgjengelige betongherdere og densifiere i dagens marked vil generelt gi tre hovedfordeler:
-
-
-
- Overflateherding
- Overflatestøvtetning
- Overflateforsegling
-
-
Disse fordelene er et resultat av en kjemisk reaksjon som foregår mellom selve silikatet, sement og kalsiumhydroksid (Kalk) i betongen. Når reaksjonen finner sted, dannes krystaller som fyller tomme porer i betongen, noe som resulterer i en herdet og forsterket overflate.
Et litiumsilikat vil jevnt trenge inn i en tett stålpusset finish, polert finish, kostet finish eller en flytefinish. Dette er mulig på grunn av sin lille molekylære struktur. Motsatt er natriumsilikat mye større og har vanskeligere for å jevnt trenge inn i tettere overflater. Litiumsilikat vil jevnt reagere på å fylle alle tomme porer uten motstand eller danne svake punkter på overflaten. Natrium- eller kaliumbaserte herdere vil reagere inkonsekvent, derfor vil de danne svake flekker på overflaten, noe som til slutt vil føre til at disse områdene forverres og begynne å støve.
Litium siliika reagerer med kalsiumhydroksidet i betongen for å danne stabile tri-kalsium silika strukturer som er uoppløselige, noe som gir større tetthet og motstand mot slitasje, støv og angrep. Motsatt etterlater en enkelt struktur av natriumsilikat mulighet for forverring, støv og angrep på overflaten.
En betongoverflate som ble herdet og forsterket gjennom konsistent og dypere penetrasjon, vil gi økt hardhet, slitestyrke, langvarig holdbarhet og en støvtett overflate, noe som gjør overflaten enkel å rengjøre og vedlikeholde.